Gabriella V. Mastoris


Fakta om livet

Likestilling?

Godmorgen søte deg <3 Vel, nå skriver jeg en artikkel i norsktimen om likestilling og jeg lurte på hva du mener om likestilling som gutt eller jente. Synes du likestilling er noe bra eller ikke? Mener du at kvinnen ska bare være i kjøkkenet, eller at hun skal utdanne seg og jobbe? Jeg vil gjerne vite din mening, for jeg har tenkt å bruke den som argument (anonymt sevfølgelig), men er det noen som vil hjelpe meg? ;D 

 

Q: Hva mener du om likestilling? Synes du det er likestilling idag?

 

PS: Anonyme kommentarer slettes og ignoreres (grunnet dårlig oppførsel)

Rykter ;D

Heisann ;D Vel, for dem som leste innlegget mitt igår som het "Rykter -.-" vet at jeg har vært ganske lei meg i det siste. For dem som ikke har det, kan gjøre det lenger ned i bloggen min for å forstå. Vel, jeg fikk snakket med moren til bestevenninen min idag og hun sa at alt skal være som før. Hun trodde på meg heldigvis og sa at alt skal være som før til noen har faste bevis for det motsatte, så jeg ligger trygt siden det ikke finnes noe som beviser det motsatte siden jeg sa sannheten til henne ;D Jippiiiiiiiii *.*

 

Kort innlegg, men er bare kjempeglad og måtte bare si det ;D

 

PS: Anonyme kommentarer slettes og ignoreres

Rykter -.-

Godmorgen <3 Nå har jeg stått opp og spiser iskrem til frokost mens mamma venter på at jeg skal ned og badet med henne, men det husket jeg nettopp at jeg ikke kan for denne sommerferien,har jeg bestemt meg om å ha engelsktimer for å forbedre mine "writing skills". Det som da er teit, er at jeg har lekser jeg må gjøre og det hadde jeg jo selvfølgelig glemt alt om ;/

Men, men...det er vel ikke noe å gjøre med. Men det jeg ville snakke om i dette innlegget, er noe som jeg synes er veldig irriterende og i tider kan være veldig sårende og, nemlig RYKTER. Jeg hat vokst opp i en øy i Hellas rett utenfor Pireus. Her, er vi en øy, folk oppfører seg som om det skulle være en landsby, mens hele stedet der ut som utkanten av en by. Ingenting blir noen gang hemmelig her, gir du klem til en annen gutt mens du har kjæreste, så er ryktet spredd innen 2 timer om at du har vært utro. Om du gjør det og ikke er i et forhold, så kan det ta opp til 4 timer til rykte om at dere to har ligget sammen og du som jente er da en h"#%e. Det høres jo helt forferdelig ut jeg vet, og eneste trøst for oss som har vokst opp her er at om de bryr seg så mye at de snakker dritt om deg så er du i ganske høyt standart. Med andre ord, jenter er skalu på deg og vil være deg mens gutter vil bare ha en sjanse med deg. Du er det ingen kan oppnå på en måte.

Når jeg bodde her til jeg var 15, så var jeg veldig tynn og hadde den fineste kroppen på øya. Noe som jenter ikke likte, men det gjorde guttene. Jeg ble kalt for h#$%e, guttestjeler osv. Det ser sånn ut at gutter dumpet kjærestene sine for å få en sjanse med meg, allikevel om de ikke gjorde det og jeg må inrømmer at det å vokse opp som en person som alle gutter liker og plutselig når jeg flytter til Norge, så må jeg vente 1 år til en gutt liker meg. Fra dagen jeg kom hit har jeg fått mld fra 4 gutter som vil ut med meg og sånt, mens i Norge skjer det aldri.

*Ikke at jeg bryr meg nå da, jeg er lissom i et forhold*

Men, de ryktene har nå klart å ta fra meg bestevenninen min, for moren hennes vil plutselig ikke at vi snakker sammen. Dere skjønner det er denne gutten fra Aten som sier at han har snakket med meg på facebook og på mobben, men jeg aner ikke hvem han er, og han sier forskjellige ting om meg. Han sa de tingene til en venn av meg og han støttet meg <3 Men så dro den vennen min hjem til bestevennen hans (som er dessvere eksen min og forloveden til eks-bestevennina mi) og spurte han og forloveden hans hvem bestevenninen min var, så sa han til bestevennen hans hva han fikk høre. Han sa det igjen til forloveden hans/eks-bestevinnen min, og hun gikk da rundt og sa at jeg og den bestevenninen jeg har nå hadde planlagt noe med 2 gutter (do I need to say more?) og da blandet de bestevenninen min, noe som alle blogglesere, kan forstå at moren hennes ikke likte. Jeg snakket med moren hennes og fortalte henne hele denne historien selv, men det virker som om hun tror noe helt annet om meg, og det er veldig sårende. Hvorfor skal noen si sånt om meg? 


et av favorittbildene mine med bestevennina mi, syntes det passet nå

i bildet så står det "If you are gonna give a 'fuck, do it with style"

*Reklame for neglene mine xD *

 

Jeg vil ikke miste den ene personen som har vært der for meg hele tiden og jeg har vært der for henne. Det er bare ikke rettferdig! Og moren hennes har jo alltid blandet seg litt for mye. Istedenfor å la datteren hennes være en ungdom i fred, så har hun klart å gjøre henne anstedig av gutter og mamma-dalt. Hun må lissom løpe til moren hennes hele tiden for å ordne opp i det hun har gjort. Det er ingenting galt i å be om råd fra foreldrene, men i noen situasjoner MÅ man ordne opp SELV!!!

 

Q: Hva synes du om rykter? Hva synes du jeg skal gjøre med bestevenninen min? ;/

 

PS1: Rykter om gutter finnes bare ikke. Det er derfor jeg bare nevner jenter. 

PS2: Moren til bestevennina mi tar ikke tlf når jeg ringer ;/

PS3: Anonyme kommentarer slettes og ignorers

 

R.I.P. Whitney Houston

I går kveld mens jeg satt på facebook, så jeg et innlegg om at Whitney Houston den fantstiske sangerinnen, har dratt fra verden vår. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne og måtte sjekke det. Og det var sant. Whitney, ble dratt inn i narkotika av hennes kjæreste og dette året har hun prøvd å kjempe mot det og vært inne på rehabilitering mange ganger, men det ser ut som om det ikke hjalp siden den 48 år gamle artisten ble funnet død i et badekar. Men det er ikke sikkert at det var O.D., men det er vist nok mest sannsynlig.

 

Rest in peace Whitney Houston <3 We will never forget you..!

 

Whitney Houston: I Will Always Love You
favoriten min av sangene hennes <3 
...I WILL ALWAYS LOVE YOU...




Mobbing...

Dette er et tema jeg ikke snakker om ofte, men det er noe jeg får veldig vondt av. Nemlig døming. Det er mange mennesker, som som snakker stygt og dømer alle andre uten egentlig å kjenne dem, og det er rett og slett urettferdig gjort. Jeg har møtt mange som har fortalt meg historiene sine, om hvordan de har blitt mobbet på grunn av hvem de er og det gjør meg vondt å høre på, men jeg fortsetter å høre etter til jeg selv føler meg knyttet til temaet. Det gjør meg vondt å tenke på at rundt oss finnes det så mye ondskap og vi ser det ikke! Mange ser det ikke, og mange andre som ser det, tørr ikke si noe eller bare gjør ingenting om det! Jeg er skuffet over de som ikke gjør noe...veldig skuffet.



 

Denne mailen, fikk jeg av en veldig god venn av meg, som vil fortelle historien hans om hvordan han ble mobbet. Det er verdt å lese:

 

"Min historie om mopbbing. Det hele begynnte når jeg gikk i første klasse. Mine medelever begynnte og rakke ned på meg fordi jeg var litt anderledes. Fikk ofte slengt noen negative kommentarer etter meg. Men det var i 8/9 klaasse det virkelig startet.

Jeg ble venner med noen gutter som virketålreit. Men etter en liten stund utartet det seg til at dem presset meg for penger osv. Hvis jeg ikke ga etter så ble jeg tatt vekk fra skolens omeråde banket og torturert. Dette forgikk både i skoletiden og etter skolen. Jeg ble stukket med fiskekniv pisket og utsatt for grov tortur. Jeg kom nesten dagelig hjem med blåmerker sår osv. Men jeg kom alltid med en unskyldning. Jeg husker også at jeg ble sperret inne i en kjeller og ble brendt med flammekaster sparket fikk pose over hodet så jeg knapt fikk puste. JEg var i ferd med og miste bevistheten. På det tidspunktet var jeg sikker på at den siste timen var kommet. Men heldigvis ikke.

Tilslutt klarte jeg ikke mer og jeg fortalte litt hjemme om hva som foregikk. Da ble etterhvert politiet koblet inn. Men jeg ble da truet på livet da de fant ut at politiet var koblet inn. Så jeg valgte og lyve til poolitiet og si at det hele var en missforståelse. Og torturen fortsatt uten noen bedring. Og jeg ble mer og mer knekt. Jeg var på et tidspunkt iferd med og ta livet mitt da jeg var 16 etter og ha hørt at disse guttene hadde planlagt hvordan de skulle drepe meg osv. Jeg maktet ikke mer, Jeg var så utslitt og ødelagt.

Men så endret det hele seg da en person som kjente til det som foregikk sa i fra til en lærer fra ungdomsskolen som tok tak i saken. Og 3/4 år med mobbing og tortur og drapstrusler tok slutt. Og jeg havnet på et fosterhjem jeg fikk en trygg familie og forholde meg til og ting begynnte og gå fremover. Jeg ble etterhvert flyttet til et nytt sted hvor han som skulle være fosterfaren min ga faen og overlot alt til miljarbeidere. Dette var verdens beste miljøarbeidere. Som virkelig gjorde en innsats for og få meg tilbake til livet. Og hjalp meg med diagnosen asperger syndrom som jeg fikk da jeg var 15.

Jeg fikk et helt nytt liv og klarte og bli mer og mer selvstendig og jeg lærte meg og leve med diagnosen. Jeg fikk faktisk et helt nytt liv. Begynnte og få venner og ting begynnte og gå fremmover. Jeg følte at jeg ble født på nytt. Nå er jeg 20 å gammelog bor formeg selv og er helt sevtsendig. Men jeg hører stadi noe småmobbing men det prøver jeg og unngå og bry meg om. Men skriver denne historien for at kanskje andre som er i en lignende situasjon eller andre som har opplevd noe lignende fortsatt må holde håept oppe og ikke gi opp. Skrevet av gutt 20"

 

Har hørt flere historier, dette er en av mange og jeg skjønner fremdeles ikke at så mye ondskap eksisterer rundt oss. En annen fakta? Hvis jeg noen gang vitner en mobbing, vil mobberen svi no veldig! For INGEN fortjener å bli behandlet sånn.

 

  Håper du leste hele og tenk deg om før du sier noe om en annen person. Alle har følelser.