Gabriella V. Mastoris


februar 2012

R.I.P. Whitney Houston

I går kveld mens jeg satt på facebook, så jeg et innlegg om at Whitney Houston den fantstiske sangerinnen, har dratt fra verden vår. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne og måtte sjekke det. Og det var sant. Whitney, ble dratt inn i narkotika av hennes kjæreste og dette året har hun prøvd å kjempe mot det og vært inne på rehabilitering mange ganger, men det ser ut som om det ikke hjalp siden den 48 år gamle artisten ble funnet død i et badekar. Men det er ikke sikkert at det var O.D., men det er vist nok mest sannsynlig.

 

Rest in peace Whitney Houston <3 We will never forget you..!

 

Whitney Houston: I Will Always Love You
favoriten min av sangene hennes <3 
...I WILL ALWAYS LOVE YOU...




Mobbing...

Dette er et tema jeg ikke snakker om ofte, men det er noe jeg får veldig vondt av. Nemlig døming. Det er mange mennesker, som som snakker stygt og dømer alle andre uten egentlig å kjenne dem, og det er rett og slett urettferdig gjort. Jeg har møtt mange som har fortalt meg historiene sine, om hvordan de har blitt mobbet på grunn av hvem de er og det gjør meg vondt å høre på, men jeg fortsetter å høre etter til jeg selv føler meg knyttet til temaet. Det gjør meg vondt å tenke på at rundt oss finnes det så mye ondskap og vi ser det ikke! Mange ser det ikke, og mange andre som ser det, tørr ikke si noe eller bare gjør ingenting om det! Jeg er skuffet over de som ikke gjør noe...veldig skuffet.



 

Denne mailen, fikk jeg av en veldig god venn av meg, som vil fortelle historien hans om hvordan han ble mobbet. Det er verdt å lese:

 

"Min historie om mopbbing. Det hele begynnte når jeg gikk i første klasse. Mine medelever begynnte og rakke ned på meg fordi jeg var litt anderledes. Fikk ofte slengt noen negative kommentarer etter meg. Men det var i 8/9 klaasse det virkelig startet.

Jeg ble venner med noen gutter som virketålreit. Men etter en liten stund utartet det seg til at dem presset meg for penger osv. Hvis jeg ikke ga etter så ble jeg tatt vekk fra skolens omeråde banket og torturert. Dette forgikk både i skoletiden og etter skolen. Jeg ble stukket med fiskekniv pisket og utsatt for grov tortur. Jeg kom nesten dagelig hjem med blåmerker sår osv. Men jeg kom alltid med en unskyldning. Jeg husker også at jeg ble sperret inne i en kjeller og ble brendt med flammekaster sparket fikk pose over hodet så jeg knapt fikk puste. JEg var i ferd med og miste bevistheten. På det tidspunktet var jeg sikker på at den siste timen var kommet. Men heldigvis ikke.

Tilslutt klarte jeg ikke mer og jeg fortalte litt hjemme om hva som foregikk. Da ble etterhvert politiet koblet inn. Men jeg ble da truet på livet da de fant ut at politiet var koblet inn. Så jeg valgte og lyve til poolitiet og si at det hele var en missforståelse. Og torturen fortsatt uten noen bedring. Og jeg ble mer og mer knekt. Jeg var på et tidspunkt iferd med og ta livet mitt da jeg var 16 etter og ha hørt at disse guttene hadde planlagt hvordan de skulle drepe meg osv. Jeg maktet ikke mer, Jeg var så utslitt og ødelagt.

Men så endret det hele seg da en person som kjente til det som foregikk sa i fra til en lærer fra ungdomsskolen som tok tak i saken. Og 3/4 år med mobbing og tortur og drapstrusler tok slutt. Og jeg havnet på et fosterhjem jeg fikk en trygg familie og forholde meg til og ting begynnte og gå fremover. Jeg ble etterhvert flyttet til et nytt sted hvor han som skulle være fosterfaren min ga faen og overlot alt til miljarbeidere. Dette var verdens beste miljøarbeidere. Som virkelig gjorde en innsats for og få meg tilbake til livet. Og hjalp meg med diagnosen asperger syndrom som jeg fikk da jeg var 15.

Jeg fikk et helt nytt liv og klarte og bli mer og mer selvstendig og jeg lærte meg og leve med diagnosen. Jeg fikk faktisk et helt nytt liv. Begynnte og få venner og ting begynnte og gå fremmover. Jeg følte at jeg ble født på nytt. Nå er jeg 20 å gammelog bor formeg selv og er helt sevtsendig. Men jeg hører stadi noe småmobbing men det prøver jeg og unngå og bry meg om. Men skriver denne historien for at kanskje andre som er i en lignende situasjon eller andre som har opplevd noe lignende fortsatt må holde håept oppe og ikke gi opp. Skrevet av gutt 20"

 

Har hørt flere historier, dette er en av mange og jeg skjønner fremdeles ikke at så mye ondskap eksisterer rundt oss. En annen fakta? Hvis jeg noen gang vitner en mobbing, vil mobberen svi no veldig! For INGEN fortjener å bli behandlet sånn.

 

  Håper du leste hele og tenk deg om før du sier noe om en annen person. Alle har følelser.